Jeg vil se meg i speilet hver kveld og vite med meg selv at jeg har gjort det jeg kan

Hannah Barag er modig. Hun er 74 år gammel, pensjonist og fredsaktivist. Hun elsker landet sitt, Israel og for henne er det viktig å få sagt at Israel har rett til å eksistere, selv om hun ikke liker alt den Israelske staten gjør. I Israel er hun født og oppvokst, her har hun bodd det meste av sitt voksne liv og her hadde hun planlagt å ha en rolig tilværelse som pensjonist.

Men rolig er ikke Hannahs liv, siden 2001 har hun vært aktiv i Machsom Watch. Det er som å ha en fulltids jobb, sier Hannah, en ubetalt en. Machsom betyr barriere på hebraisk og det er det ordet den Israelsk regjeringen bruker på alle de over 500 kontrollpostene som finnes inne på Vestbredden og mellom det som Israel anser å være grensen mellom Vestbredden og Israel.

Machsom Watch er en kvinneorganisasjon som setter fokus på det som skjer ved kontrollpostene, særlig i forhold til hvordan soldatene oppfører seg. Den opprinnelige tanken var at oppførselen til soldatene ville bli bedre dersom noen som kunne vært deres bestemødre holdt øye med dem. Machsom watch er i mot okkupasjonen og arbeider for menneskerettigheter inne i det okkuperte. Kvinnene i Machsom Watch er eldre og de er ikke mange aktive medlemmer, men de som er aktive, stiller trofast opp på kontrollposter hver morgen for å observere og for å gjøre det de kan.

Og de kan gjøre en hel del. Som israelske statsborgere har de tilgang til å ta opp saker med den israelske siviladministrasjonen, de kjenner systemet ut og inn, og kan hjelpe til med å løse mange enkeltsaker som å hjelpe personer som av en eller annen grunn er blitt svartelistet og dermed ikke kan få tillatelse til å komme inn i Israel. De har ikke makten som trengs til å fjerne kontrollpostene, men ved å jobbe med systemet, klarer de at enkelte palestinere får en mer human behandling i et inhumant system.

Hannah har gjort arbeidet i Machsom watch til sin livsoppgave, men det har sin pris; Soldatene ute på kontrollpostene og den vanlige israeler ser på henne som en forræder, mange venner har vendt henne ryggen og hun har blitt truet på livet av israelske bosettere i eget hjem. Hun forteller at mange av medlemmene i Machsom watch har gått trette, de orker ikke mer, stigmatiseringen i eget samfunn gjør at de ikke holder ut. Når vi spør Hanna om hvorfor hun holder ut, svarer hun raskt; - Jeg gjør det for min egen del, jeg vil se meg i speilet hver kveld og vite med meg selv at jeg har gjort det jeg kan.

Boikott Israel?

Maya Wind er modig. Hun er fredsaktivist og militærnekter, Israelsk fredsaktivist og militærnekter. I april 2009 slapp hun ut av fengsel fordi hun nekter å gå inn i den Israelske hæren. Mye av sin tid bruker Maya på å arbeide for organisasjonen The Israeli Committee Against House Demolition (ICAHD), en organisasjon som har som mål å forhindre at Israelske myndigheter river palestinske hjem i det okkuperte Palestinske område.

For sitt engasjement betaler Maya en høy pris. Når vi spør henne om hvordan familien hennes reagerer på hennes engasjement, svarer hun at det vil hun ikke snakke om. Men for å si det slik, sier Maya, jeg bor ikke hjemme og det er en grunn til det.

I dag fikk vi som er deltagere i Kirkenes verdensråds ledsagerprogram i Palestina og Israel, bli med Maya på tur i Øst-Jerusalem. I 1967 ble Øst- Jerusalem annektert av Israel og siden da har det blitt bygget boliger for Israelere i de områdene som tilhører Palestina. Maya viser oss hvordan de Israelske bosettingene vokser i Øst- Jerusalem og hvordan palestinere systematisk blir presset ut av egen by.

For å få bygge i Jerusalem må det finnes en utviklingsplan for området og ingen slike planer er utviklet for Øst- Jerusalem. Derfor blir alle byggesøknader fra de Palestinske innbyggerne avvist og de må bygge ulovlig, vel vitende om at de snart vil motta en ordre om at huset må rives. Men Israelerne bygger, store flotte nabolag med fine veier og parker som står i kontrast til infrastrukturen som er til for byens palestinske innbyggere.

Jeg kjenner håpløsheten synke ned i meg, jo mer Maya forteller, snart er det ikke mer Jerusalem å forhandle om. Gjennom bygging på okkupert område er Israel i ferd med å gjennomføre sin plan om mest mulig land, med minst mulig palestinere.

Men Maya er engasjert. Vi står ved muren der den deler et palestinsk nabolag i to og hun snakker om den enorme industrien som er knyttet til okkupasjonen. Det er et utall av selskaper som tjener store penger på at Israel har valgt å bygge separasjonsmuren, selskaper som har levert betongen, selskaper som har utviklet overvåkningsutstyr og private sikkerhetsselskaper som er i ferd med å overta betjeningen på stadig flere kontrollposter som finnes inne på Vestbredden. Mye av den industrien som er utviklet for overvåkning av muren, blir solgt videre til vestlige land. Rundt omkring på våre flyplasser er det sannsynlig at det finnes overvåkningsutstyr som har blitt utviklet for å opprettholde og forsterke Israelsk okkupasjon av Palestina.

I tillegg kommer også all industrien som finnes i bosetningene inne på vestbredden, industri og produksjon som baserer seg på stjålne råvarer.

Når dere kommer hjem, sier Maya til oss, må dere jobber for at alle selskaper som profiterer på okkupasjonen blir boikottet. Uten blygsel oppfordere hun oss også til boikott av alle israelske varer, så lenge Israel ikke merker varene som kommer fra bosetningene inne på okkupert område.

http://www.icahd.org/eng/

http://www.whoprofits.org/